Informasjonskaskader

Vi har de siste årene sett flere mulige eksempler på informasjonskaskader både innenfor enkelte land, og over større landområder. En informasjonskaskade er ifølge ”Network, Crowds and Markets” (Easley og Kleinberg 2010) når en gruppe mennesker velger å ta samme valg som andre etter å ha observert handlingene deres, uavhengig av egen informasjon, mens ”Riots, revolutions, democratisation, and information cascades” (Ellis og Fender 2011) sier “An information cascade, speaking loosely, is where people make decisions on the basis of their observations of other peoples’ actions”. Jeg har valgt å basere meg mer på Ellis og Fender sin definisjon enn på Easley og Kleinbergs, og vil vise til noen eksempler hvor mulige informasjonskaskader er synlige.

Det første eksempelet jeg vil se på er den ”Arabiske våren” som startet i Tunisia og siden spredde seg over store deler av den arabiske verden og enkelte lignende land utenfor. Resultatet i Tunisia var at presidenten gikk av, noe som kan ha vist innbyggerne i andre land at det går an å endre et land ved opprør. Her har det startet med at enkeltpersoner har begått selvmord som protester mot arbeidsledighet og høye matpriser. Dette er trekk som er felles for de fleste arabiske landene.

Kart over landene involvert i den "Arabiske våren 2011"

Landene og omfanget av revolusjoner under den “Arabiske våren” i 2011

Det som skjedde her kan ha vært en informasjonskaskade, som har spredd seg utover, hvor hvert av landene i tillegg kan ha hatt en egen informasjonskaskade internt. Ellis og Fender sa i 2011 So if some people rebel, others may follow, thinking that their rebellion may be a sign of the regime’s weakness. If enough of them rebel, there is a successful revolution and the rulers are overthrown.” i artikkelen ”Riots, revolutions, democratisation, and information cascades”.

Ut på høsten skjedde det noe lignende i London, arbeidsledig ungdom protesterte mot myndighetene etter at en ung man ble skutt. Disse protestene eskalerte til opptøyer hvor det ble påsatt branner og butikker ble plyndret. Videre spredde det seg til andre byer i Storbritannia. Her kan det også ha skjedd en informasjonskaskade i at ungdommer oppfattet det som om risikoen for å bli straffet var ikke eksisterende, og var vektet opp mot muligheten for materiell vinning. Jeg ser på det som lite sannsynlig at de har tenkt gjennom det rasjonelt, men det kan se ut som om det er det som har skjedd. Det gikk fint for de som plyndret den første gangen, så neste gang gjorde flere det, og flere etter det. Selv om payoff-en her var positiv for hver enkelt, er resultatet av den negativ for samfunnet som helhet.

I “Networks, Crowds and Markets” står det: “Cascades can be wrong. If, for example, accepting the option is in fact a bad idea but the first two people happen to get high signals, a cascade of acceptances will start immediately, even though it is the wrong choice for the population.” Dette kan se ut som det vi så i eksempelet fra Storbritannia.

I begge disse eksemplene ser man at selv om det er en mulig negativ payoff for hver enkelt, muligheten for å bli drept eller fengslet og lignende, skjer det en kaskade. Dette kunne skje fordi den enkelte bestemmer seg for at den positive payoff-en er større fordi det ser ut som om de som har tatt et valg før dem konkluderte at payoff-en var positiv, for eksempel revolusjon i landet under den arabiske våren eller materielle verdier under opptøyene i Storbritannia.

 

Kilder:

Chris Ellis, John Fender (2011), Riots, revolutions, democratisation, and information cascades  [Internett], tilgjengelig fra:  http://www.voxeu.org/article/riots-and-revolutions-digital-age [Nedlastet 2. desember 2012]

Chris Ellis, John Fender (2011), Information Cascades and Revolutionary Regime Transitions, The Economic Journal, 121(553):763-792.

David Easley, Jon Kleinberg (2010), Networks, Crowds and Markets, Cambridge University Press

Be Sociable, Share!